FJÄRDE SÖNDAGEN I ADVENT
G A U D E T E
Epistel: Fil. 4:4-9.Evangelium: Joh. 1: 19-28. Preken Asbjørn Hjorthaug, Den Lutherske Menighet, Knapstad
”HERREN ER NÆR”
hørte dere lest fra Filipperbrevet. Det passer godt i dag på 4.s.i advent.
Vi er så nær opptil jul som vi kan komme. Videre sier apostelen til oss: ”Gled dere i Herren alltid – Gled dere.” Herren er nær og vi har all grunn til å glede oss. Gud kom til vår jord og ble menneske. Gjennom å offre seg selv for oss, tok han på seg alle våre synder, alle våre bekymringer, alle våre sorger, alle våre anfektelser.. og gav oss friheten og gleden. ”Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!” Filip 4,5f
Dette er den rette innstilling å feire jul med. Vi kan få legge alt i Guds hånd. Det må da være dette vi som kristne legger i uttrykket ”fredelig jul”.
”Og, Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.” Filip 4,7
Hva slags fred snakker vi om? Guds fred er vissheten om at jeg er frikjent for Gud og at mine synder ikke kan fordømme meg. Denne freden er vissheten om at jeg for Jesu skyld eier syndenes forlatelse og evig liv. Det er vissheten om at det er ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus. Alt dette har jeg og eier jeg. Er det noe rart at gleden kommer? Når julen nærmer seg er Herren nær på en spesiell måte. Det var dette englene sang om:
”Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.” Luk 2,10
Det er ingen grunn til frykt og bekymringer. Slipp løs gleden. Vår Herre og Frelser er oss nær. Freden er det å eie syndenes forlatelse, og gleden er frukten av evangeliet.
Herren er nær- fordi ordet er oss nær. Jesus er der noen samles med Guds ord..
Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? det vil si for å hente Kristus ned eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.. Rom10,6 ff ..
Brorson sier det slik:
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderum,
Der samles mine tanker som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme, Der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme, Velsignet julenatt!
Men under uten like, Hvor kan jeg vel forstå
At Gud av himmerike I stallen ligge må !
At himlens fryd og ære, Det levende Guds ord
Skal så foraktet være På denne arme jord !
Prester og levitter kommer fra Jerusalem for å spørre ut døperen Johannes. De undret seg på hvem Johannes egentlig var? Var han Messias, Elias eller profeten? Når endetiden nærmet seg skulle Messias komme og frigjøre Israel. Elias ble tatt opp til himmelen av en ildvogn. Mange trodde at han skulle komme igjen før Herrens dag. Når det gjelder profeten så ventet jødene på at en stor profet som Moses skulle komme før endetiden. På åpenbaringsfjellet var det Elias og Moses som viste seg og talte med Jesus.(Matt 17,1 ff) I samtalen mellom Jesus og disiplene kommer disse jødiske tankene opp om at Elias skal komme igjen. Da er det Jesus sier at døperen Johannes er den Elisas som skulle komme.(Matt 17,10-13). Her svarer Johannes nei på spørsmålene om han er Messias, Elias eller profeten som skal komme. Deretter avlegger han et vitnesbyrd om hvem han er. Han er en vegrydder for Herren gjennom å forkynne om Jesus, ved å døpe mennesker og gi dem syndenes forlatelse. Skriftens oppfyllelse er Jesus Kristus, Johannes er forløperen som varsler folket om at nå er Herren nær.
EN KLAR BEKJENNELSE:
Johannes får et enkelt og kort spørsmål: ”Hvem er du?” Johannes svarer. ”Da svarte han rett ut og bekjente åpent. Jeg er ikke Messias.” I andre bibeloversettelser står det: ”Da bekjente han og nektet ikke”. Det er viktig å få fram både den positive og negative siden.
En bekjennelse består alltid av et klart ja og et klart nei. Vi bekjenner og vi fordømmer. I dag blir mange irriterte og sinte når vi er så kategoriske og sier at Skriften sier et ja og et nei. I dag er det ingen ting som ligger fast. Alt flyter etter folkemeninger, følelser, opplevelser og sannhet blir et begrep som tilpasser seg hva den enkelte mener er rett. Som kristne forholder vi oss ikke til mennesker og menneske meninger. Vi går til Skriften, vi fordømmer og sier nei fordi Skriften fordømmer og sier nei. Vi sier ja og bekjenner fordi Skriften lærer oss at dette er rett. Skriften er Guds eget levende ord. Vi forholder oss til Bibelen slik vi forholder oss til Gud, for Guds ord er ånd og liv. (Joh 6, 63)
Johannes svarer åpent og ærlig: ”Jeg er ikke Messias.” Men han nekter ikke for at han er: ”en røst som roper i ødemarken: ”Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaia hadde sagt.”Joh1,23. Han er ikke Messias, men han er den som er utvalgt til å gå foran Messias. Johannes viser prestene og levittene til Skriften. Han viser til at skriften snart er oppfylt ved at Jesus har kommet og er midt i blant dem. Herren var nær.
Johannes er bare forløperen og vegrydderen for Messias som allerede er kommet. Johannes’ uredde og klare bekjennelse peker ut Jesus for oss som verdens frelser: ”Se der Guds lam som bærer verdens synd ” Johannes led døden fordi han holdt Guds ord fram for Herodes da han hadde brutt det sjette bud. Johannes var en vegrydder som viser oss veien vi skal vandre og målet for vår vandring.
Vår bekjennelse settes ofte på prøve. Vi preges av tidens materialisme og verdens travelhet, men vi lengter samtidig til juledagene og gudstjenestene der vi skal få høre og feire at Gud ble menneske. Våre gudstjenester er et møte med den levende Gud. Han fordømmer i klare ord synden og tilbyr oss syndenes forlatelse. I jula feirer vi at Gud selv ble menneske for å frelse oss fra synden, døden og djevelens makt. Det er en viktig side ved vår bekjennelse at vi sammen markerer julens budskap ved å feire gudstjeneste og messe.
JOHANNES SITT VITNESBYRD
”Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaias hadde sagt.”
For det første nevner han Herren. For hans tilhørere var Herren ensbetydende med Gud; himmelens og jordens Skaper. Johannes sier klart i fra at den som snart kommer, er Gud selv og han støtter seg på profeten Jesaias:
”Stig opp på et høyt fjell du Sions gledesbud ! Rop med høy røst, Jerusalems gledesbud ! Rop høyt, og vær ikke redd ! Si til byene i Juda: ”Se, der er deres Gud” Se Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde.”Jes 40 9f
Gud står midt i blant dere, sier Johannes. Han er kommet for å forsone oss, gi oss en rettferdighet som vi kan bestå for Gud med og for å gi oss syndenes forlatelse.
De som stiller opp som Johannes anklagere er Ordets fiender. De bygger sin tro på at de skal selv være med å fortjene sin frelse. På spørsmål om de er bekjennende og praktiserende kristne, svarer mange at vi går da i kirken julaften. Det er bra, men det er ikke det som frelser. Vi trenger å høre lov og evangelium om igjen og om igjen. Å ha en kirke eller menighet er å organisere oss slik at vi får tilgang på nådemidlene ofte. Det er ikke spørsmål om vi er få eller mange, men om vi får ord og sakrament.
Det slår meg at søndag etter søndag drar tekstene oss inn mot evangeliet om Jesus Kristus. Her er kilden vi skal få drikke av, her er Livets brød vi skal få ete oss mette av, her er de grønne beitemarker vi skal få hvile på. Det er ikke noe annet Johannes forkynner.
Han fortalte folket om Jesus Kristus og døpte folk til syndenes forlatelse. Han er også i dag en røst i ødemarken som mange ikke vil høre eller bry seg med. Johannes sin storhet var at han ropte ut evangeliet og pekte på Kristus. ”Se, der Guds lam som bærer verdens synd.”
Dette er kjernen i all kristendom. Det er gjennom dette Johannes sitt vitnesbyrd du også får tro deg som en kristen. Det er gjennom dette du også blir frelst.
Dette er vår rette julefeiring.
En riktig god og fredelig jul til dere alle.
Amen
